PVC (polyvinylklorid): Tradisjonelle PVC-belegg kan inneholde ftalater, som er myknere som brukes for å gjøre PVC mer fleksibel. Ftalater har skapt bekymring på grunn av deres potensielle helserisiko. Imidlertid har mange produsenter gått over til å produsere ftalatfrie PVC-belegg for å møte disse bekymringene. Når du velger PVC-belagte stoffer, se etter de som er merket som "ftalatfrie" eller "lav-VOC" (flyktige organiske forbindelser) for å minimere eksponering for skadelige kjemikalier.
PU (polyuretan) og TPU (termoplastisk polyuretan): Disse beleggene anses generelt som tryggere alternativer til PVC, da de vanligvis ikke inneholder ftalater. Det er imidlertid viktig å sjekke med produsenten eller leverandøren for å sikre at det spesifikke PU- eller TPU-belegget som brukes er fritt for skadelige kjemikalier.
Tungmetaller: Noen belegg og pigmenter som brukes i stoffproduksjon kan inneholde tungmetaller som bly eller kadmium, som er giftige og utgjør en helserisiko. Reguleringsstandarder, slik som de i EU (EU) og USA, begrenser bruken av tungmetaller i tekstiler. Anerkjente produsenter følger disse standardene for å sikre produktsikkerhet.
Er det potensielle adhesjons- eller delamineringsproblemer ved bruk av tekstiler belagt med pu-strikket og PVC-tpu?
Adhesjonsproblemer:
Overflateforbehandling: Riktig overflatebehandling er avgjørende for å sikre god vedheft mellom belegget og stoffunderlaget. Eventuelle forurensninger eller rester på stoffets overflate kan hindre vedheft. Produsenter rengjør og behandler vanligvis stoffoverflaten før belegget påføres.
Kompatibilitet: Beleggmaterialets kompatibilitet med stoffunderlaget er avgjørende. Inkompatibilitet kan føre til dårlig vedheft. Produsenter velger beleggmaterialer og prosesser som er godt egnet til den spesifikke typen stoff de jobber med.
Kvalitetskontroll: Adhesjonsproblemer kan oppstå hvis det er inkonsekvenser eller defekter i påføringsprosessen for belegg. Kvalitetskontrolltiltak, som overvåking av beleggtykkelse og herdeforhold, er avgjørende for å sikre jevn og pålitelig vedheft.
Delamineringsproblemer:
Miljøfaktorer: Ekstreme miljøforhold, som eksponering for høye temperaturer, fuktighet eller UV-stråling, kan bidra til delaminering over tid. Valget av beleggmateriale og dets motstand mot miljøfaktorer kan påvirke holdbarheten til bindingen.
Mekanisk påkjenning: Delaminering kan oppstå når stoffet utsettes for gjentatt mekanisk påkjenning, slik som bøying, bøying eller strekking. Dette er spesielt relevant for stoffer som brukes i applikasjoner som utendørsutstyr og sportsutstyr.
Kvalitet på binding: Kvaliteten på den første bindingen mellom belegget og stoffet er avgjørende for å forhindre delaminering. Riktige bindingsmetoder og kvalitetskontroll under produksjon bidrar til å sikre en sterk og holdbar binding.
Alder og bruk: Over tid, spesielt ved hyppig bruk og eksponering for tøffe forhold, kan delaminering oppstå som følge av slitasje. Å velge stoffer og belegg designet for holdbarhet kan redusere dette problemet.
No
-1.jpg?imageView2/2/format/jp2 "200D polyester jacquard stoff")
