INDUSTRIKUNNSKAP
Hvilke materialer i anti-ultrafiolett stoff bestemmer UV-motstanden?
UV-motstanden til
anti-ultrafiolett (anti-UV) stoff bestemmes først og fremst av materialene og behandlingene som brukes under stoffets produksjonsprosess. Flere nøkkelfaktorer påvirker et stoffs evne til å motstå ultrafiolett (UV) stråling:
Fibertype: Typen fiber som brukes i stoffet spiller en betydelig rolle i dets UV-motstand. Noen fibre gir naturlig bedre UV-beskyttelse enn andre. For eksempel har syntetiske fibre som polyester og nylon en tendens til å ha god iboende UV-motstand. Naturlige fibre som bomull har derimot lavere naturlig UV-beskyttelse, men kan behandles for å forbedre UV-motstanden.
UV-absorbere: Mange anti-UV-stoffer er behandlet med UV-absorberende kjemikalier eller tilsetningsstoffer. Disse forbindelsene er designet for å absorbere og spre UV-stråling, og forhindrer den i å trenge inn i
anti-ultrafiolette (anti-UV) stoffer og når huden. UV-absorbenter tilsettes ofte både naturlige og syntetiske fibre under produksjonsprosessen.
UV-blokkerende fargestoffer: Spesielle fargestoffer kan brukes til å farge stoffet samtidig som de gir UV-beskyttelse. Disse fargestoffene absorberer og sprer UV-stråling, og reduserer effekten på huden.
UPF-belegg (Ultraviolet Protection Factor): Noen anti-UV-stoffer er belagt med UPF-forsterkende belegg som ytterligere forbedrer deres UV-motstand. Disse beleggene påføres ofte stoffets overflate.
Tett vev eller strikk: Tettheten til stoffets veving eller strikketøy kan påvirke UV-motstanden. En tettere veving eller strikk kan redusere mengden UV-stråling som passerer gjennom stoffet. Stoffer med høy UPF-klassifisering har ofte en tettere konstruksjon.
Stofftykkelse: Tykkere stoffer kan gi bedre UV-motstand enn tynnere, da de gir mer materiale for UV-stråling å passere gjennom.
Spesielle UV-blokkeringsteknologier: Noen produsenter bruker proprietære teknologier eller behandlinger for å forbedre UV-motstanden. Disse teknologiene kan innebære bruk av nanopartikler, tilsetningsstoffer eller flerlagskonstruksjoner.
Konstruksjonskvalitet: Kvaliteten på stoffets konstruksjon, inkludert konsistensen til UV-blokkerende behandlinger og belegg, kan påvirke dets generelle UV-motstand.
Er det noen sertifiseringssystemer for anti-ultrafiolett stoff du kan referere til?
Ja, det finnes flere sertifiseringssystemer og standarder som kan hjelpe forbrukere og bedrifter å identifisere og velge høy kvalitet
anti-ultrafiolette (anti-UV) stoffer . Disse sertifiseringene gir sikkerhet for at stoffet oppfyller spesifikke UV-beskyttelses- og ytelseskriterier. Noen av de bemerkelsesverdige sertifiseringssystemene for anti-UV-stoff inkluderer:
UPF (Ultraviolet Protection Factor)-vurdering: UPF er et allment anerkjent system som brukes til å måle UV-beskyttelsen fra tekstiler. Det ligner på SPF-vurderingen (Sun Protection Factor) som brukes for solkremer. Et stoffs UPF-klassifisering indikerer dets effektivitet i å blokkere UV-stråling. Høyere UPF-klassifisering representerer større UV-beskyttelse. En UPF 50-vurdering anses ofte som utmerket, siden den gir svært høy UV-beskyttelse.
Skin Cancer Foundation-anbefalingsmerket: Skin Cancer Foundation, en respektert organisasjon dedikert til hudhelse, tilbyr et anbefalingsstempel for solbeskyttende produkter, inkludert klær. Produkter som mottar denne forseglingen har blitt grundig testet og funnet å gi effektiv UV-beskyttelse.
OEKO-TEX Standard 100: Selv om det ikke spesifikt er en UV-beskyttelsessertifisering, er OEKO-TEX Standard 100 en globalt anerkjent sertifisering for tekstiler. Det sikrer at tekstiler, bl.a
anti-ultrafiolette (anti-UV) stoffer , er fri for skadelige stoffer og kjemikalier. Selv om det ikke direkte måler UV-beskyttelse, sikrer det at stoffet er trygt for hudkontakt og fri for potensielt skadelige tilsetningsstoffer.
ASTM International Standards: ASTM International, en standardorganisasjon, har utviklet standarder knyttet til UV-beskyttelse i tekstiler. ASTM D6544 er en slik standard som brukes til å måle UV-beskyttelse i tekstiler.
Australske og New Zealand-standarder: Australia og New Zealand har standarder for solbeskyttende klær, for eksempel AS/NZS 4399:2021. Stoffer som overholder disse standardene er kjent for å gi effektiv UV-beskyttelse.
Europeiske normer: Europa har også normer og standarder knyttet til UV-beskyttelse i tekstiler. EN 13758-1 er et eksempel på en europeisk standard som spesifiserer krav til tekstiler som brukes i solbeskyttende klær.
No
-1.jpg?imageView2/2/format/jp2 "200D polyester jacquard stoff")
